Klær menn foreign affairs homo

klær menn foreign affairs homo

Vi starter reisen i Uganda, der forfatteren besøker en skeiv filmfestival som foregår i det skjulte. Turen går videre til Russland som preges av den nye propagandaloven, en lov som har som formål å stanse såkalt promotering og informasjon om homofili.

På Jamaica kryr det av små kunnskapsløse og trangsynte kirkesamfunn som har så stor påvirkningskraft på folket at regjeringen ikke tør å si dem i mot fordi de selv er redde for å miste makt.

I Tyrkia så utviklingen lenge ut til å gå rette veien. Landet arrangerte blant annet en stor Gay Pride Parade i flere år, men dette er det nå slutt på. President Erdogans diktatur er preget av frykt og fordommer.

India er et konservativt land der familien og ekteskapet står høyt i kurs, spesielt blant tilhengerne av det hindunasjonalistiske regjeringspartiet som har hatt makten siden Alt som avviker fra kjønns- og samlivsnormen blir sett på som noe uønsket, og landet har også et eksplisitt forbud mot homofil sex. Forfatteren avslutter reisen i Bangkok, på en internasjonal konferanse for kjønns- og seksualitetsmangfold, for å se om den globale ILGA-bevegelsen International Lesbian, Gay, Bisexual, Trans and Intersex Association har noen løsninger på homofobiproblemet.

Dette er ei utrolig grundig og informativ bok som virkelig tar pulsen på homofobiens vesen. Forfatteren utforsker historiske, religiøse, politiske og psykologiske grunner til dagens homofobi og ser på hvordan homofobien arter seg i de landene den har størst påvirkning på.

Det er skremmende å se at homofobien i enkelte av landene vi besøker i denne boka ofte er levende tilstede også blant velutdannede mennesker, og ikke bare hos fattige uten muligheter og midler til utdanning. Dette peker på at religiøs indoktrinering i mange tilfeller spiller en større rolle for folks holdninger og fordommer enn kunnskap og fakta.

Ihvertfall i enkelte tilfeller. Mange steder brukes også folks fordommer bevisst og aktivt som et psykologisk våpen av dem som sitter i maktposisjoner. Målet å samle folket mot en «samfunnsfiende», og dermed vekke patriotiske og nasjonalistiske følelser i folket, som igjen sikrer oppslutning om et spesielt politisk parti eller en lederskikkelse.

Det er sjokkerende og utrolig trist å se hva vi mennesker kan gjøre mot våre medmennesker for å sikre egen makt og posisjon. Men dette er ikke bare ei vond bok, selv om mange av historiene virkelig skjærer i sjela.

Det er også ei bok om at det tross alt finnes pågangsmot, kraft og håp blant LHBT-personer selv i land der de diskrimineres, eller også lever i frykt for sine liv. I de fleste av regimene som presenteres i denne boka arrangeres det både filmfestivaler og Gay Pride-arrangementer, ofte i det skjulte, men likevel, årlig.

Det finnes et fellesskap og det finnes ildsjeler som kjemper for retten til dette felleskapet og for retten til å leve autentiske liv med det kjønnsuttrykket og den seksualiteten man dypest sett er mest i samklang med. Og i alle landene forfatteren har besøkt finnes det heldigvis skeive som lever tilnærmet gode og harmoniske liv. Alle er ikke født inn i konservative eller trangsynte familier. Noen har rause, tolerante og liberale foreldre, søsken og venner som støtter opp om individets rett til å leve autentisk.

Jeg fikk mye ut av å lese den. Den gjorde både vondt og godt, og gav meg svar på mange spørsmål omkring hvorfor verden ser ut som den gjør og hvorfor enkelte land henger så etter når det kommer til homofiles rettigheter. Jeg tror at for å få til en endring, så må man først oppnå en slags forståelse. For å gjøre noe med homofobien må vi sette oss inn i hva den kommer av, hvordan den former de som er innehavere av den og hvorfor enkelte klamrer seg til den selv om de forøvrig er velutdannede mennesker med god tilgang på kunnskap og fakta.

Denne boka er et godt og viktig skritt på veien for å forstå homofobiens vesen — og dermed også, forhåpentligvis på sikt, å kunne gjøre noe med homofobi, både nasjonalt og globalt. For det a n dre så ville vi ikke at det skulle være for. Vi hadde og så et ønske om å rekruttere. Disse informantene hadde igjen forslag til nye.

Vi endte opp me d fem informanter tre jenter og to gutter. Forskerens rolle og bakgrunn har betydn ing for dataene som produseres Neumann. I denne studien har de t i hovedsak vært forskernes bakgrunn. Be gge forskerne har bakgrunn fra kropps-. Forskeren som har stått fo r datainn-. Forskerens seksuelle legning var ikke. Ifølge Kvale og Brinkmann er det viktig med kunn-.

Dette bidro til at de t var lettere å stille relevante oppfølgings-. Selv om god kjenns kap til intervjutemaet kan være en fordel må man også. Etters om intervjuer satt med en rekke egne. I denne sammenheng var pr osessen med å skrive ned sin egen for-. Med utgangspunkt i dette og kunn-.

Intervjuene ble tatt opp på bånd og transkribert. Kodene tar dermed utgang spunkt i informantenes opplevelser og. For at frems tillingen av data fra kroppsøvingsundervisningen ikke skulle. I tillegg valgte vi å pr esentere erfaringer.

Garderobeerfaringene presenteres gjen nom tre ulike strategier som informan-. Prosjektet er meldt til NSD og godkjent uten ytterlige kommentarer. I artikkelen tar vi. Informantene ble i tillegg spurt. Hovedfokuset i resultatdelen er rettet mo t hvordan elevenes kjønn og seksualitet.

Nina er en 22 år gammel kvinne som gikk yrkesfag på videregående. Da b allspill og styrke sto på time planen deltok hun aktivt,. Hun følte liten grad av mestring innen dans og turn og nettopp mestrings-. Det var kun to jenter i klas sen og de fikk tilbud om å.

Nina likte å ha kr oppsøving med guttene ettersom hun fikk. Hun mener at det var forskjell i forvent-. Det ble kanskje mer fo rventa av guttene enn av je ntene.

Det virka litt sånn. De er jo sterkere og rask ere det merker man jo veld ig godt når man er blant. Vi ha dde jo en del styrketren ing med dem og jeg hadde. Sånn der løfte seg op p og sånn jeg bare… Han læreren sa du. Nina beskriver seg selv som ganske «gutte te» og det har aldri vært noe negative. Hun viste blant annet tøffhe t og styrke. Ja, det er jo litt annerled es å stå i mål mot gutter enn mot jenter for de skyter.

Nina «kom ut av skapet» som 14—åri ng. Hun beskriver klassen som inklu-. Det kan jo hende at man har litt. Lise er en kvinne på 22 år som hadde et hat—elsk forhold til kroppsøvingsfaget. Ballspill og andre aktiviteter som krevde koordinasjon var hat, mens utholdenhets-. Lise gikk idrett ett å r på videregående og. I kropps øvingstimene likte hu n å vise «gutteegen-.

Hun me ner med andre ord at hun brøt med de. Det er egentlig her det ko mmer da, det som er litt positivt, for det å være. Det ble jo da betrakta som positivt! De vil gjerne ha de litt. Lise mener at det var forskjell i forv entningene til jenter og gutte r: Hadde nok litt forventinger om at guttene skulle væ re tøffere i trynet da…. Sparke ballen litt harder e og jentene måtte passe seg, men ellers så opplevde.

Lise nevner at hun skulle ønske at elevene kunne påvirke valg av aktiviteter i kropps-. Lise «kom ikke ut av skapet» før hun. Hun har ikke opplevd direkte mobbi ng, men har til tider følt mye selv på. Hun sy nes kroppsøvingslærere må bli flinkere. Lise mener at annerledeshet er. Lise beskriver imidlertid et tilfelle hv or hun synes det var negativt at læreren. Det eneste som var negativt , spesielt når videregåen de kom så selvfølgelig. Som en løsning på dette problemet ko mmer Lise med følgende forslag: Ikke fokuser så sterk på at jenter er jenter og at gu tter er gutter!

Det er så innebygd sånn totalt, og når det er. Lise etterlyser med andre ord kroppsøvingslærere som er bevist fagets hetero-. Saras erfaringer skiller seg fra de to andr e jentenes erfaringer. Sara er en 25 år. Hun likte derimot å drive med b allspill, men synes at «idrettsgutta» hadde.

Hun følte at både. Jeg følte at det [jenters prestasj oner] ikke var så veldig viktig i forhol d til. Blant jentene var ofte utseende mer viktig enn prestasjon og Sara følte at hun ikke. Sara så på seg selv som maskulin og brukte ordet «butch».

Siden hun ikke passet inn med resten av jentene. Nei, jeg ble litt sånn tilbak etrukket og følte ikke at … Jeg følte at egentlig. Jenter skal jo liksom være så feminine da også ko mmer jeg litt sånn. Sara opplever kroppsøvingsundervisningen som mer problematisk enn Lise og Nina. Nina og Lise derimot stortrives i. De viser maskuline side r ved å delta på lik linje som guttene i. Jentenes fremtoning i kropps-.

Felles for jentene er. Han trener i kke på fritiden. Lars mener at han viste både maskuline og feminine sider i kroppsøvingsfaget. Han var ikke redd for å omgås og være «en av. De feminine sidene til Lars var noe klassen var k lar over og han fikk.

På spørsmål om han kan huske noe særlig utrykk for seksuell legning i kropps-. Lars bryter med andre ord også med de tradisjonelle forventingene til masku-. Lars sin iscenesettelse av skeiv identite t kan sees som et bi drag til å tilskeive. Paradokset i denne sammenheng er at Lars ved å. Lars sin iscenesettelse av. Ole er en 25 år gammel mann som gikk idre ttslinja på videregående og drev med.

Fysisk aktivitet var me d andre ord en stor del av livet hans i. Ole engasjerte seg veldig i. Karakter kravene viste ifølge Ol e at læreren stilte. Ole synes han passet inn i de typiske kjønns-. Ole sto frem som homofil mot slutten av fø r st e å re t p å. For meg så var jo det viktig å vise, altså hvis det er et mål i seg sjøl å være et. Når han legger vekt på å være veldig mac ho gjennom idretten og ved å slå de andre. Men jeg husker i hvert fall sjøl at jeg synes det var morsomt å slå [guttene],.

Jeg elska jo hvis. Oles strategi reflekterer funn fra norsk idre tt Eng Eksempelet viser at menn. Ole hadde et godt forhold til medeleve ne og han har ikke opplevd direkte. Også husker jeg at før je g kom ut så ble det noen ubehagelig episoder fordi.

Også spørs det jo hvor de holdningene,. Ole følte ikke at hans seksuelle legn ing hemmet han på noen måte i kropps-. Han nevner fø rst og fremst dans som en arena hvor. I dans finner man forhåndsdefinerte roller for.

Ole nevner også flere eksempler på situasjoner hvor man tar det for gitt at. Hvis noe skal vises, altså et eksempel, så setter man ikke en jente og gutt. Sånn at man da som. Ole understreker hvor viktig det er å ikke ta for gitt at alle er heterofile ettersom.

Ingen av informantene har opplevd mobb ing som følge av sin seksuelle legning. Ja, men da var jeg flink og slang tilbak e, da var jeg fakt isk jævla redd for å. Samtlige informanter beskrev forholdet til me delevene som bra, og de følte ikke at. Nina og Lise opplevde heller at de ble sett opp til og at de var med. Selv om kroppsøving kan frem stå som et fristed hvor jentene får aner-. Informantene forte ller også om enkelte episoder som de opp-.

De fleste av diss e var knyttet til erfa ringer fra garderobe-. Denne delen av resultatkapittelet fokuserer på hvordan det oppleves for elever som. I forbindelse med kroppsøvingstimene må man ofte skifte klær og dusje i. Den første strategien gikk ut på å bli væ rende i fellesgarderoben på like premisser. Ole benyttet se g av denne strategien og han synes de t. Ole mente at man ikke har noe å skamme. På spør smålet om han ville valgt egen garderobe. Men før jeg kom ut Det ble en slags fors terkning av at h an var annerledes og.

Ole mente at ved å velge egen garderobe vi lle han skape en anst rengt atmosfære som. Dette ville han gjerne unngå. Nei så da, da tror jeg ka nskje det kunne ha liksom blitt overført til selve.

Så jeg ville helst ikke a t det. Men som sagt, jeg te nkte på det… Jeg var jo. Selv om Ole var fast bestemt på at hans se ksuelle legning ikke sk ulle ha noe å si i. Ole fikk oppleve garderobekultu ren både før og etter han kom ut som. Men altså en macho kultur i garderoben det er en ting, den var jo for så vidt. Ole synes det var både overraskende og ubehagelig å se hvordan medelevene kunne. Men det var særlig på un gdomsskolen altså Jeg visste jo mot slutten av.

Det ble ubeh agelig i de situ asjonene hvor, altså. At de kunne gjøre noe sånt. Oles erfaringer er i tråd med Engs funn. Eng he vder at homoerotisk adferd. Ole holder en lav profil i ga rderoben og er opptatt av. Eng anbefalinger er i tråd med Oles strategi og understreker hvor viktig. To av informantene valgte å benytte seg av egen gard erobe og det var to hoved-. Nina valgte å bytte garder obe fordi hun selv ønsk et det, mens Lars. Nina valgte å bytte garderobe ettersom. På spørsmålet om hvordan hun synes det va r å dele dusj og garderobe med andre.

Jo, jeg hadde litt problemer med det på ungdomsskolen. Første året når jeg. Men, i siste året så begynte. Jeg synes det var såpass ubehage-. Det er veldig tabutema da, lesber inn i garderoben og sånn. For du har jo de instinktene. Så da fikk jeg bytta, og de t var helt greit. Nina valgte å bytte garderobe på eget initiativ og hun un derstreket at ingen av de.

Lars byttet også til egen ga rderobe, men dette var et valg basert på ønskene til de. De andre guttene synes det var vanskelig å dele garderobe. På sp ørsmål om han ville valgt egen garderobe. Når jeg gikk på videregåen de var jeg litt mer usikker på meg selv, samt at de. Den tredje strategien gikk ut på å bli væ rende i fellesgarderoben, men dette føltes. Både Lise og Sara benyttet seg av denne strategien og. Begge var redd for at det skulle opps tå ubehagelige eller. Det ble sikkert sett litt rart.

Sara valgte også å gjemme seg på do da hun følte seg gjennomskuet som. Sara uttalte følgende da. Fordi at… Al tså, selv om jeg ikke hadde kommet ut av skapet. Jeg pleide å låse. På videregående begynte Lise så smått å omgås de andre jentene i garderoben, men. Lise beskriver hvordan hun o pplevde garderobesituasjonen når hun.

Da var det plutselig vekk med det hånd kleet også, og det synes jeg nesten. Så da var det skummelt å. Både Sara og Lise beskriver en til tider trykket stemning i fellesgarderoben, og det. Engs funn fra idrette n: Følelsen av å bli oppfa ttet som en uønsket kikker i. Innledningsvis stilte vi spør smål rundt hvilke erfaringer elever som identifiserer seg. Samtlige elever i studien opplever at kro ppsøving er et kjønnet fag Næss Dette er i tråd me d funn i Larsson mfl.

Jentenes fokus på utseende underbygges av Klomsten Sara som be skriver seg selv som «butch», bryter. Sara passer dermed ikke inn i jentem iljøet, og følte seg ofte ukomfortabel i. Niel sen konkluderer i sin studie av kjønn i norsk. Som en kontrast til dette, er farer elevene også at krop psøvingsfaget er en arena.

Lis e o g N in a fr em he ver at de i kroppsøvingstimene ku nne bryte med tradi-. Elevene har også erfaringer som er mer spesifikke for elever som identifiserer. Elevene tre kker frem at kroppsøvingsfaget er preget. Ved å dele inn i guttegarderober og jente-. Dette bød imidlertid på problemer for flere av informantene.

Nina var av den opp-. Hun synes at lesbiske i jenteg arderoben var et tabu-tema og synes den. Denne strategi en står i rak motsetning ti l hvordan Ole valgte å takle. Ole valgte å bli væ rende i garderoben for å være et mot-. Eng , likevel viser både Lars og Ole hv or ømtålig temaet er når de sier at de. Begge guttene holder en lav pr ofil i garderoben, men forteller at garderobekulturen.

.

Klær menn foreign affairs homo

Klær menn foreign affairs homo

Hun følte at både. Jeg følte at det [jenters prestasj oner] ikke var så veldig viktig i forhol d til. Blant jentene var ofte utseende mer viktig enn prestasjon og Sara følte at hun ikke. Sara så på seg selv som maskulin og brukte ordet «butch». Siden hun ikke passet inn med resten av jentene. Nei, jeg ble litt sånn tilbak etrukket og følte ikke at … Jeg følte at egentlig. Jenter skal jo liksom være så feminine da også ko mmer jeg litt sånn. Sara opplever kroppsøvingsundervisningen som mer problematisk enn Lise og Nina.

Nina og Lise derimot stortrives i. De viser maskuline side r ved å delta på lik linje som guttene i. Jentenes fremtoning i kropps-. Felles for jentene er. Han trener i kke på fritiden. Lars mener at han viste både maskuline og feminine sider i kroppsøvingsfaget. Han var ikke redd for å omgås og være «en av.

De feminine sidene til Lars var noe klassen var k lar over og han fikk. På spørsmål om han kan huske noe særlig utrykk for seksuell legning i kropps-. Lars bryter med andre ord også med de tradisjonelle forventingene til masku-. Lars sin iscenesettelse av skeiv identite t kan sees som et bi drag til å tilskeive. Paradokset i denne sammenheng er at Lars ved å.

Lars sin iscenesettelse av. Ole er en 25 år gammel mann som gikk idre ttslinja på videregående og drev med. Fysisk aktivitet var me d andre ord en stor del av livet hans i. Ole engasjerte seg veldig i. Karakter kravene viste ifølge Ol e at læreren stilte. Ole synes han passet inn i de typiske kjønns-.

Ole sto frem som homofil mot slutten av fø r st e å re t p å. For meg så var jo det viktig å vise, altså hvis det er et mål i seg sjøl å være et. Når han legger vekt på å være veldig mac ho gjennom idretten og ved å slå de andre. Men jeg husker i hvert fall sjøl at jeg synes det var morsomt å slå [guttene],.

Jeg elska jo hvis. Oles strategi reflekterer funn fra norsk idre tt Eng Eksempelet viser at menn. Ole hadde et godt forhold til medeleve ne og han har ikke opplevd direkte. Også husker jeg at før je g kom ut så ble det noen ubehagelig episoder fordi. Også spørs det jo hvor de holdningene,. Ole følte ikke at hans seksuelle legn ing hemmet han på noen måte i kropps-. Han nevner fø rst og fremst dans som en arena hvor. I dans finner man forhåndsdefinerte roller for. Ole nevner også flere eksempler på situasjoner hvor man tar det for gitt at.

Hvis noe skal vises, altså et eksempel, så setter man ikke en jente og gutt. Sånn at man da som. Ole understreker hvor viktig det er å ikke ta for gitt at alle er heterofile ettersom. Ingen av informantene har opplevd mobb ing som følge av sin seksuelle legning. Ja, men da var jeg flink og slang tilbak e, da var jeg fakt isk jævla redd for å. Samtlige informanter beskrev forholdet til me delevene som bra, og de følte ikke at. Nina og Lise opplevde heller at de ble sett opp til og at de var med.

Selv om kroppsøving kan frem stå som et fristed hvor jentene får aner-. Informantene forte ller også om enkelte episoder som de opp-. De fleste av diss e var knyttet til erfa ringer fra garderobe-.

Denne delen av resultatkapittelet fokuserer på hvordan det oppleves for elever som. I forbindelse med kroppsøvingstimene må man ofte skifte klær og dusje i. Den første strategien gikk ut på å bli væ rende i fellesgarderoben på like premisser.

Ole benyttet se g av denne strategien og han synes de t. Ole mente at man ikke har noe å skamme. På spør smålet om han ville valgt egen garderobe. Men før jeg kom ut Det ble en slags fors terkning av at h an var annerledes og. Ole mente at ved å velge egen garderobe vi lle han skape en anst rengt atmosfære som. Dette ville han gjerne unngå.

Nei så da, da tror jeg ka nskje det kunne ha liksom blitt overført til selve. Så jeg ville helst ikke a t det. Men som sagt, jeg te nkte på det… Jeg var jo. Selv om Ole var fast bestemt på at hans se ksuelle legning ikke sk ulle ha noe å si i. Ole fikk oppleve garderobekultu ren både før og etter han kom ut som. Men altså en macho kultur i garderoben det er en ting, den var jo for så vidt. Ole synes det var både overraskende og ubehagelig å se hvordan medelevene kunne.

Men det var særlig på un gdomsskolen altså Jeg visste jo mot slutten av. Det ble ubeh agelig i de situ asjonene hvor, altså. At de kunne gjøre noe sånt. Oles erfaringer er i tråd med Engs funn. Eng he vder at homoerotisk adferd. Ole holder en lav profil i ga rderoben og er opptatt av. Eng anbefalinger er i tråd med Oles strategi og understreker hvor viktig. To av informantene valgte å benytte seg av egen gard erobe og det var to hoved-.

Nina valgte å bytte garder obe fordi hun selv ønsk et det, mens Lars. Nina valgte å bytte garderobe ettersom. På spørsmålet om hvordan hun synes det va r å dele dusj og garderobe med andre. Jo, jeg hadde litt problemer med det på ungdomsskolen. Første året når jeg.

Men, i siste året så begynte. Jeg synes det var såpass ubehage-. Det er veldig tabutema da, lesber inn i garderoben og sånn. For du har jo de instinktene. Så da fikk jeg bytta, og de t var helt greit. Nina valgte å bytte garderobe på eget initiativ og hun un derstreket at ingen av de. Lars byttet også til egen ga rderobe, men dette var et valg basert på ønskene til de. De andre guttene synes det var vanskelig å dele garderobe.

På sp ørsmål om han ville valgt egen garderobe. Når jeg gikk på videregåen de var jeg litt mer usikker på meg selv, samt at de. Den tredje strategien gikk ut på å bli væ rende i fellesgarderoben, men dette føltes. Både Lise og Sara benyttet seg av denne strategien og. Begge var redd for at det skulle opps tå ubehagelige eller. Det ble sikkert sett litt rart. Sara valgte også å gjemme seg på do da hun følte seg gjennomskuet som. Sara uttalte følgende da. Fordi at… Al tså, selv om jeg ikke hadde kommet ut av skapet.

Jeg pleide å låse. På videregående begynte Lise så smått å omgås de andre jentene i garderoben, men. Lise beskriver hvordan hun o pplevde garderobesituasjonen når hun. Da var det plutselig vekk med det hånd kleet også, og det synes jeg nesten.

Så da var det skummelt å. Både Sara og Lise beskriver en til tider trykket stemning i fellesgarderoben, og det. Engs funn fra idrette n: Følelsen av å bli oppfa ttet som en uønsket kikker i. Innledningsvis stilte vi spør smål rundt hvilke erfaringer elever som identifiserer seg. Samtlige elever i studien opplever at kro ppsøving er et kjønnet fag Næss Dette er i tråd me d funn i Larsson mfl. Jentenes fokus på utseende underbygges av Klomsten Sara som be skriver seg selv som «butch», bryter.

Sara passer dermed ikke inn i jentem iljøet, og følte seg ofte ukomfortabel i. Niel sen konkluderer i sin studie av kjønn i norsk. Som en kontrast til dette, er farer elevene også at krop psøvingsfaget er en arena. Lis e o g N in a fr em he ver at de i kroppsøvingstimene ku nne bryte med tradi-. Elevene har også erfaringer som er mer spesifikke for elever som identifiserer.

Elevene tre kker frem at kroppsøvingsfaget er preget. Ved å dele inn i guttegarderober og jente-. Dette bød imidlertid på problemer for flere av informantene. Nina var av den opp-. Hun synes at lesbiske i jenteg arderoben var et tabu-tema og synes den.

Denne strategi en står i rak motsetning ti l hvordan Ole valgte å takle. Ole valgte å bli væ rende i garderoben for å være et mot-. Eng , likevel viser både Lars og Ole hv or ømtålig temaet er når de sier at de. Begge guttene holder en lav pr ofil i garderoben, men forteller at garderobekulturen. Guttenes erfaringer er i tråd med Engs funn. Eng hevder at homoerotisk. Gutt enes erfaringer med homoerotisk adferd. En annen erfaring, som fremheves av Ol e, er mulighetene som ligger i kropps-.

Oles strategi med å bruke kroppsøvingsfaget. Oles erfa ring er i tråd med funn fra norsk idrett. Eksemplene viser at menn som er flinke i id rett og som fremstår åpent. Gjennom adferden i kroppsøvingstimene, og foran.

Med utgangspunkt i Butlers performativitetsteori er det inte-. Ifølge Butler er kjønn noe man gjør, ikke noe man er og informantene. Nina, Lise, Sara og La rs bryter alle med. Lars beskriver hvordan ha n gjør kjønn forskjellig ved å være «queen of the class». Empirien tyder på at det fo rventes av medelever at lesb iske og homofile ungdommer.

Jentenes ma skuli ne fremtoning i kroppsøvingstimen og. Lars sin fremtoning som «queen of the clas s», er i tråd med skei v teoris idé om til-. Lars fremstår som «a mbassadør for gay culture» E ng I lys av dette er.

Det blir i den generelle delen av læreplan en lagt vekt på at skolen skal fremme. Selv om det er ingen av informantene i denne. Inform antene i denne studien har vist hvordan. Garderobesituasjonen for homofile og lesbiske elever er et tabubelagt tema. Likevel er det viktig å poengtere. Basert på empirien i denne artikkelen fremstår. Action in Teacher Education , 31 3 , 56— Masculinity constructi on and sports in boy's education: Sport, Education and Society , 13 2 , — Doing Sex an d Sexuality in a Norwegian Sport.

Doing Sexuality in Sport. Issues of Gender and Sexualit y in Sport. Physical education, sport and hyper-masculinity in schools. Education and society , 13 2 , — A study of multidimensional phys ical self-concept and values. Trondhei m, Department of Sociology. Physical Education and Sport. Pedagogy , 14 1 , 1— Jenter og gutter fra 1.

Et fag på guttenes premisser? Kroppsøving , 50, 10— Fysisk-motorisk ferd ighet gjennom kroppsøving — et viktig. Norsk Pedagogisk Tidsskrift , 2,. Power, Bodies and Id entity: How different forms of physical. Sexuality, Society and Learning , 3 1 , 47— Homonegativi sme og homofobi i klasserommet. Feminism and Physical Education: Does Gender still Matter.

Pfister, Gender and Sport. Ch anges and Challenges. Ressurspakke for undervisning om homofili i profesjonsutdanningene. PE Is Not for Me: Research Quarterly for Exercise and Sport , 82 1 , 37— Utdanningsdirektoratet L06, Læreplan i kroppsøving.

Generell del av læreplanen. The article questions the Physical Education PE experiences of pupils who identify. The study is based on interviews with three girls and two boys. The results indicate that PE. This is particularly expressed in dancing classes. PE is also described as a subject where. Boys who perform well in sports and who act openly as. Citations  0 Citations  0. References  23 References  Masculinity construction and sports in boys' education: A framework for thinking about the issue.

Power, Bodies and Identity: How different forms of physical education construct varying masculinities and femininities in secondary schools. Apr Sex Educ. De som brydde seg for lite om utseendet risikerte å bli kalt barnslig, treig eller nerd. De som brydde seg for mye risikerte å bli kalt femi eller homo.

To av de kuleste guttene gikk med kajal. En mindre populær gutt måtte derimot ikke finne på å gjøre det samme. Den generelle regelen var at gutter ikke bruker sminke. Men håret skulle styles. Under et gruppeintervju fortalte guttene om en skoledag da en kul lærer lot dem spise kake på heimkunnskapen. Det var den dagen jeg ikke brukte voks! Forskeren stusset, gutten forklarte: Han fikk så mye tyn av de andre guttene at han skjønte at det var siste dagen han gikk på skolen uten voks i håret.

Det som er nytt er omfanget. De snakker ekstremt mye om det. Og det er et enormt usynlig arbeid knyttet til det, forteller Overå. Den sterkt definerte idrettskroppen var idealet for de eldre guttene.

I gymgarderoben gikk praten varmt om hverandres kropper. En gutt hadde lest at fotballspiller Cristiano Ronaldo tar sit ups hver dag, så han hadde begynt å gjøre sit ups hver kveld.

Han mente at magemusklene hans var i ferd med å bli mer synlige allerede og dro opp trøya for å demonstrere for de andre guttene. Dette så man ikke for 20 år siden da forbildene var mer tradisjonelt maskuline, sier Overå.

Men det er tydelig at hva det betyr å være gutt og mann har endret seg. Også jentene må finne en balansegang mellom for mye og for lite utseendefiksering.

Likevel synes spillerommet å være enda trangere for guttene, ifølge Overå. Guttene må være rotfestet i en maskulinitet som er forbundet med noe tradisjonelt. Kravet til at jentene må være tradisjonelt feminine er ikke like sterkt. Guttene må dessuten være kropps- og utseendefikserte uten å vise at de er det.

På samme måte som de helst skal være flinke på skolen, uten å legge noe prestisje eller arbeid i det. Mange jobbet mye hjemme, men påsto for eksempel før en prøve at de bare hadde lest fem minutter. De måtte skjule hvor mye det betød å gjøre det bra og se bra ut, og hvor mye innsats de la i det. Fokus for Overås oppgave er kjønn som sådan, men han har valgt å fokusere mest på gutter. Fordi beskrivelser av gutters liv og perspektiver er underrepresentert i skoleforskningslitteraturen, og fordi dagens samfunn er særlig bekymret for gutters situasjon i skolen og samfunnet for øvrig.

Debatten om gutter som likestillingens tapere og den feminiserte skolen vokste frem på tallet. På tallet dominerte historien om gutter som gjør det dårlig på skolen. Men forskjellene i skolen handler mer om klasse, spesielt når det gjelder skoleprestasjoner, ifølge Overå.

At jenter gjør det litt bedre enn gutter på skolen har vært kjent helt siden man begynte å måle slikt på tallet. Bekymringen over guttene kommer først etter at jentene har beholdt forspranget sitt inn i videre utdanning. Også i Overås materiale er det tydelig at jentene takler skolehverdagen bedre enn guttene, og det er også noen flere jenter enn gutter som rykket opp i de fagene der skolen praktiserte nivådifferensiering. Akkurat som det er gutter som klarer seg veldig bra, er det jenter som sliter.

Kjønnsforklaringen virker diskriminerende begge veier. Det er nok ikke bare likestillingsidealer som har endret måten gutter er gutter på. Overå diskuterer flere andre forhold som kan spille inn, blant annet nye pedagogiske ordninger i skolen, som aldersblanding, og betydningen av hvordan de guttene som leder guttegjengen oppfører seg.

Guttelederne Overå observerte hadde såkalte myke lederegenskaper. På tallet dukket «de nye jentene» opp i skoleforskningen, jenter som var mer synlige og aktive i klasserommet enn før. Overå vil ikke slå fast at han har observert «nye gutter». Forskningen hans er kvalitativ, konklusjoner kommer med forbehold. Teorier og metoder har endret seg, så ikke all forskning er sammenlignbar. Og det trengs mer forskning for å fylle ut bildet, mener han. Før var kjønn mer rotfestet i det tradisjonelle.

I dag er det mer flytende. Scholars, students, artists and activists are invited to participate in the fourth conference of the network Feminist Philosophy: Time, history and the transformation of thought , to be held in the Swedish island of Fårö from 29 July to 5 August Guiding threads for the session are the conceptual triad of concepts, contexts, and critique.

Department of Interdisciplinary Studies of Culture organises an international seminar to celebrate academic achievements of Professor Emerita Merete Lie.

Postal address Postboks Lysaker. Skip to main content. Følsomme og kroppsfikserte skolegutter Følsomme og kroppsfikserte skolegutter. More about Skole og barnehage. The boys at the elementary school where Stian Overå did his field work were caring and inclusive, and very concerned about their appearance.

Likestillingstiltak funker Mye av det Overå fant var kjent fra tidligere forskning.

Klær menn foreign affairs homo